Uten dem hadde jeg ikke overlevd.

25.03.2017 - 11:39 2 kommentarer

Hei. 

Jeg må først begynne med en liten takk. Takk til alle dere finer folk der ute som har kommet bort til meg på gaten, sendt meld på facebook, Snapchat osv. For å fortelle meg hvor tøff jeg er. Det setter jeg utrolig stor pris på! Når man er på tur og lever i den 71 Grader Nord boblen glemmer man litt sine egne accomplishments. Fordi alle er så sykt tøffe, alle er utenfor komfortsonen og alle gir så sykt mye av seg selv. 

I kommende episode er vi delt opp i to lag. Mitt lag består av Ole Martin, Adam, Samantha og Grace. Jeg vil gjerne fortelle litt om de fantastiske lagkameratene mine. Vi hadde alle våre forskjellige roller. Adam var morsom til en hver tid, når vi andre var på gråter så klarte han alltid å krakke en joke og fikk oss alltid i godt i humør. Samantha var den jeg kom nærmest på turen, vi ble sykt gode venner. Vi fikk telepatiske evner som endte opp i mye moro og intern latterkrampe. Grace, hun var litt sjenert i begynnelsen men som hun blomstret til. Hun hadde en utrolig smittsom latter og for en stå på vilje. Når hun bestemte seg for noe så ble det gjennomført. Ole Martin, han er verdens snilleste person med verdens beste kondis. Uten han hadde ikke jeg kommet meg igjennom halvparten av de tingene vi gjorde. Han hadde en evne til å forstå når jeg trengte hjelp uten å måtte spørre. Også meg da, jeg var bare blid! Det vakreste med gjengen min vat at vi alle hadde like stor stå på vilje, men vi respekterer hverandres svake og sterke sider, det skaper harmoni og balanse. 
Uten laget mitt hadde ikke 71 Grader Nord vært det samme og uten dem hadde jeg ikke overlevd verken psykisk eller fysisk. 

 





Vi chattes <3


 

 

 

Jeg er litt skuffet.

18.03.2017 - 09:49 Én kommentar

Hei.

Er litt skuffet etter forrige episode. Ikke fordi den ikke var fin, den var faktisk alt for fin. Hyggelig dilemma.Som jeg skrev i forrige innlegg så var dette den aller verste turen. Hvor alle gikk litt i kjelleren på diverse tidspunkt. Mens på tv så det ut som om at vi bare sutret, var litt våte og kalde. 

Den sykkelturen var et blodslit. Allerede i første bakken slet jeg. Ole Martin (med verdens beste kondis) så fort at lille Joner-mor slet. Så han syklet opp hele bakken, løp ned igjen, syklet sykkelen min opp mens jeg gikk ved siden av. Og sånn holdt vi på. Fikk virkelig smake på ordtaket "man er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd". Jeg var ikke den eneste som slet, for plutselig løsnet hele styre til Samantha. Igjen kom Ole til unnsetning, lappet og skrudde det sammen. Så mye som vi kava er utrolig at vi i det hele tatt kom oss opp den bakken. 

Er ennå traumatisert av de kanoene. Hvem sin ide var det å drasse med to kanoer på land? De første 2 km gikk det ganske fint. Tungt men fint. Så fikk vi en sykt god ide. Det var en liten elv rett nedenfor humpa vi trasket på, og vi var alle enige om at det var bedre å padle bort til neste vann. Vi brukte et hav av energi på å komme oss til det jeg vil kalle verdens minste og grunneste elv. Vi prøvde et utrolig mislykket forsøk på å padle. Vi rykket oss ikke en cm. Det ente bare opp i at Ole Martin og Grace vasset for å få kanoene opp på land igjen. Så kom vi endelig til det siste vannet. Stakkars Adam holdt på å sovne mens hans rodde. Utmattet.no! Kunne ønske hele norges befolkning hadde 4D i løpet av den episoden....... Sånn da er jeg ferdig sutret, hehe. 

Morgendagens episode er bare vakker. Vi blir selvfølgelig utsatt for mer høyde. Jeg som trodde jeg aldri skulle klatre et fjell igjen i hele mitt liv......







Vi chattes. 
 

Glitter Og Farger

13.03.2017 - 11:00 2 kommentarer

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei.

Som jeg skrev i det aller første innlegget mitt så kommer det til å være en egen "beautydag" / sminkedag på bloggen. Det ble en mandag. Da har dere god tid til å teste ut looksene før helgen. 

Jeg har følt at jeg måtte finne min "plass" innen for sminkeverden. For jeg jo ikke noe make up artist, jeg bare elsker sminke. Det har gjort at jeg har grublet mye over diverse spørsmål som: Hvordan slags tips jeg skal komme med? Hvordan kan jeg inspirere dere? Hva gjør meg annerledes? Hva kan jeg tilby som ikke andre kan? osv... 
Etter mye frem og tilbake har jeg funnet mitt sminkeunivers "Glitter Og Farger". Målet mitt er å få den vanlige dama i gata til å tenke litt annerledes. Kanskje droppe de sotede øyene og kjøre på med en gul winged liner.

Hvorfor jeg elsker sminke?

Jeg elsker sminke av mange grunner:

  • Jeg sminker meg ikke for å få bedre selvtillit. For selvtillit kommer innen i fra! Kanskje en smule klisje å skrive, men det er viktig å få frem! Men som alle andre synes jeg det er det ganske digg å kunne dekke over Mount Everest kvisa jeg fikk over natta med litt concealer. 
  • Siden vi bor i Norge er ikke huden akkurat brun og fresh året rundt. Den er mer olivengrønn og vissen. Da er ingenting bedre enn en foundation som er litt brunere (matcher halsen) enn ansiktet og en bronzer. 
  • Men det jeg liker aller mest, er kontrasten. Jeg liker å kunne gå fra "vanlig mandags-tryne" til  "glam lørdagskveld-tryne". Det er derfor jeg ikke er så fæn av vippe-extension. Kontrasten forsvinner. Det ser ut som at du skal på byen fra du står opp til du legger deg.
  • Sist men ikke minst. Det er min alene tid. Jeg soner ut fra alt annet som måtte bekymre meg den dagen <3

Det var en liten intro om mitt forhold til sminke. Nå skal vi over til dagens look. Planen er å prøve sminke med vågalt, men ikke så mye at man ikke kan rocke det ute blant folk. Gikk litt bananas med det glitteret, men det var så fint så klarte ikke å stoppe. Hvis jeg skulle ut hadde jeg bare droppet det under øyet og bare gått for det oppå lokket.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Step by step. 

1. Legg brun øyenskygge i globalen.

2. Legg så gullskygge på øyelokket (altså under det brune).

3. Legg blå eyeliner på våtkanten. 

4. Legg brun skygge under øyet. 

5. Gå over det brune med litt blå skygge (under øyet).

6. Ta så på glitter. 

7. Ta på mascara og vipper 

 

Produktene jeg har brukt: 

NYX palette - dette har jeg brukt på både øynene og som kontur i ansiktet. http://www.nyxcosmetics.com/search?q=palette
Glitter er kjøpt på Panduro. 
Bronzer fra The Balm https://thebalm.com/collections/face/products/betty-lou-681619700675?variant=16601769158
Highlighter fra Dior kjøpt på Douglas. 
Øyenskygge fra Shiseido kjøpt på Douglas. 
Blå eyeliner ( husker jeg ikke hvor jeg har kjøpt) 
Lipgloss fra YSL nr 19.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Skrik ut om dere har noe spørsmål.

Vi chattes.

Det mest useriøse jeg har vært med på!

11.03.2017 - 09:00 Ingen kommentarer

Hei. 

Premierefesten var alt for hyggelig. Var veldig rart å se alle de andre deltakerne igjen og i vanlig tøy, siden vi alle levde i Bergansen i tiden vår sammen. Vi fikk masse mat og drikke en veldig hyggelig tale før vi fikk se den første episoden. Som vi lo, og vi var alle veldig fornøyde. Dere fikk sikkert med dere at jeg og Ole Martin båndet i fjellveggen, så det var extra kos å se han. Men dessverre tok festen slutt og istedenfor å legge oss i telte sammen, splittet vi våre veier #snufs.


 

Men la oss snakke litt om neste episode. 
Etter tidenes smell i fjellveggen trodde i hvert fall jeg at det ikke kunne bli noe verre. Så feil kan man ta gitt, for episode 2 er en av de verste turene ever!!!!!!

Vet ikke hvor mye jeg får lov til å røpe, men litt kan jeg si. Episode 1 gikk mye på psyken. Det å være redd gjorde at jeg ikke klarte å kontrollere følelsene mine som igjen gjore at jeg ble sliten, men jeg ble aldri fysisk utmattet.
Episode 2 der i mot.... Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for det var så mye som var grusomt. La oss starte med å sykle. For et forferdelig konsept! Jeg visste ikke at det kunne være så inni h******* tungt. Så jeg beklager allerede nå hvis jeg banner mye på tv. 
Bena mine sviktet meg helt, det var som at jeg ikke hadde noe form for lårmuskler what-so-ever og melkesyren den tok meg på et helt nytt nivå. Har per dagsdato lovet meg selv at jeg aldri skal sykle igjen, traumer for livet. Men i grusomheten kom det en reddende engel.....

 






Jeg lærte også en del om meg selv på denne turen. Blandet annet at jeg HATER å være våt på bena. Jeg lærte også det at jeg HATER å være kald. Jeg kan jo gi dere to stikkord om neste episode: Våt og kald.... På et tidspunkt så jeg ingen ende i tunnelen. Jeg var så sinna og lei, og mente at turen var uforsvarlig og useriøs. Mot slutten av etappen vurderte jeg til å med å trekke meg. Ler når jeg tenker tilbake på dette. Hvor irrasjonell man blir i slike pressede situasjoner. At det plutselig bare kan rakne for enn. Så dere kan faktisk ikke gå glipp av neste episode, for det skjer mye spennende!


Vi chattes

Jeg skulle aldri gråte på tv.

04.03.2017 - 13:27 Ingen kommentarer



Hei folkens. 

Jeg som lovet meg selv at jeg aldri skulle gråte på tv! 

Da er det snart duket for 71 Grader Nord premiere, om jeg gruer meg! Må helt ærlig si at det hele er litt blurry. Husker selvfølgelig de store tingene, men husker ikke helt hva jeg har sakt og gjort. 

Men la oss spole litt tilbake. Da jeg ble spurt om å være med på 71 grader nord, tenkte jeg - eeeh nei. Dette var altfor langt utenfor min komfortsone også bli filmet i tillegg, haha, dette kommer jeg aldri godt ut av. 
Jeg tok en samtale med teamet mitt <3 eller teamet mitt tok en samtale med meg. De mente at jeg var spinnvill som takket nei til en slik fantastisk mulighet. Etter noen nye runder med meg selv ombestemte jeg meg med en liten knute i magen om at jeg kom til å angre. 

Så kom innspillingsdagen. Jeg får vite at en del av de andre deltakerne hadde øvd. Helt ærlig så turte jeg ikke å øve, jeg ville ikke vite hva jeg gikk til. Jeg fungerer mye bedre, hvis ting er uten for komfortsonen, å gå uvitende til utfordringen. Hvis jeg hadde kjent på hvor tøft det er å feks gå i fjellet hadde jeg jo aldri gjort det igjen. Jeg ville ikke begynne hele turen med en selvtillit og innstilling på bunn. Så jeg bestemte meg for å kaste meg ute i det med en happy go lucky tankegang. Kanskje en smule naivt? 

 


Lite viste jeg at første tur var fjellklatring. Jeg har høydeskrekk, men på bunnen av fjellet tenkte jeg faktisk " det kan jo ikke være så ille"? Så feil kan man ta gitt. Det var helt grusomt. Grusomt å kjenne på det å være redd. Som ung dame, er jeg lite redd i hverdagen. Jeg kan være nervøs, engstelig, lei meg osv. Men redd, det er jeg vell aldri. Har mildt sakt fått min dose redd for flere ti-år.
Jeg har aldri å grått så mye før heller. Hvor jeg ikke klarer å slutte, jeg klarer ikke å samle tankene. Var rett og slett et vrak. Men midt oppi det hele jeg var heldig, for en bedre livredd kompanjong skal man lete lenge etter - Ole Martin min helt <3. Alltid bedre å være to livredde tullinger enn en. 
Resten får dere se på tv folkens <3 Gleder/gruer meg til å høre hva dere synes om den første episoden. 

Vi chattes.

 

Håper dere har savnet meg.

01.03.2017 - 14:37 2 kommentarer



Hei.....

Da er jeg tilbake til bloggverden igjen.
Hvis du har fulgt litt med på side2.no, har du sikkert fått med deg at jeg har drevet en blogg sammen med min bestevenn Mia. Etter en 7 måneders bloggpause er vi nå tilbake, men nå er ståa litt annerledes siden Mia-mor har flyttet til LA. For dere som lurer så var det latterlig trist å si forvell, men det er et helt annet innlegg som kommer senere på bloggen. 

Her er en liten oversikt på hva jeg tenker å dele på bloggen: 

  • Større fokus på beauty og sminke.
  • Litt fashion.
  • Noe personlige tanker.

 Hvis det er noe dere vil se/lese så er det bare å skrike ut <3

Vi chattes folkens <3 

 

hits